Kulturradikal normalisering av homoseksualitet

Det er klart uttrykt fra øverste hold at vi må få mest mulig åpenhet rundt det å være homofili. Dette har vært refrenget i de sist 20 åra. Hvorfor? Jo, antakelsen om at en viss % av befolkning er homofilt anlagt. Altså ligger der en uuttalt forutsetning om at et fast antall mennesker må hjelpes på alle måter til å stå fram som homofile. Og dessuten må de hjelpes til å leve ut sin homofili. Det skal normaliseres. Ekteskapslov og adopsjon setter jo et punktum. Debatt ferdig! sier regjering og 80% av Stortinget.
Men atter blir spørsmålet: HVORFOR bør homofili normaliseres, og aksepteres som like høyverdig som heterofilt ekteskap? Svaret er at undertrykte følelser kan gi SMERTE, og det bør man a priori unngå.
Forøvrig har homoorganisasjonene tidligere bygget på Kinsey-rapportenes antakelser om at trolig er 10% av befolkningen er homo. Dette er forlengst tilbakevist som løse antakelser i USA, men mytene er seiglivete. Særlig når de kan brukes politisk. Seriøse spørreundersøkelser i vestlige land ligger fra 1-3% som kan regnes som homofile. LLH har jo ikke mange medlemmer, heller ikke Åpen Kirkegruppe for homofile. Såvidt jeg husker er de ca. 2000 stk.. Da kan det jo stemme at disse er toppen av et isfjell, og at totalen ligger på max 50 000 mennesker her til lands altså 1% av Norges folketall. Kanskje disse kan karakteriseres som "ekte" homofile. Men så har man de neste prosentene som kan lokkes utpå med pågående propaganda. Likesom f.eks. rusområdet er det disse som kan reddes ved en restriktiv politikk - de hardbarkede er det verre å stoppe.

Psykologisk forskning på homofile er nærmest tabu, og negative og avslørende avvik skal helst ikke ut i offentlighetens lys - det er ikke politisk korrekt ennå.
Men nå begynner åpenheten komme med en saklig tone i abortdebatten, og kanskje den etterhvert også kommer med homofili som psykisk diagnose. Mange som er intervjuet innrømmer seksuelle overgrep som barn, og det skinner tydelig igjennom at dette har utløst homoseksuelle tilbøyligheter. F.eks. portrettintervjuet med entertainer og skribent Sterri, som innrømmet en søkende holdning til homofili uten å konkludere (usmakelig intervju - man må beskytte mennesker mot seg selv!). Høyrepolitiker Dahl har innrømmet overgrep - utrolig åpenhet, men like fullt tragisk. Svaret for å bli godtatt er dessverre ikke homofil agering og utbasunering.
Konklusjonen er at vi er alle mennesker, mann og kvinne. Enten eller. Juritzen, Staff og Schiøll har egne barn, og beviser dermed at de er menn. Hva de ellers føler er underordnet - bare ikke plag andre med det, for det kan lokke usikre unge sjeler som ellers kunne vært spart i lykkelig uvitenhet! Husk at anmeldt kriminalitet er 6-doblet på 50 år...