Øk barnetrygden for distriktskommunene!

Uten barn blir det ingen voksne! Så banalt kan det sies, men faktum er at vi fortsatt føder for få barn her til lands. Demografi kalles det: Det er ikke likegyldig med alderssammensettingen i befolkningen. Så selv om det høres fint ut at Norge vokser i antall år for år, så er det ikke dermed sagt at veksten er uproblematisk.

Frp er redd for innvandrerne og deres høye fødselsrate, i tillegg til familiegjenforening og en mengde asylsøkere på avveier. Tidligere har partiet tatt til orde for en "super"-barnetrygd; dvs. at man kan få kontantstøtte krone for krone likt det barnehagebarn får i off. subsidier. Det kan bli penger av et slikt prinsipp, for i år utgjør statsstøtten i snitt kr 88 000 pr barnehagebarn! Ja, hvorfor skal karrierefamilier få mer enn de som velger å være hjemme med barna? Hvis det nå er samme kroneverdi vi snakker om...!?

Nå er det nok urealistisk å gi så mye på lengre sikt, for oljepengene varer nok ikke for all framtid. Det er lov å stikke hodet i sanden og håpe og tro på det, og øyensynlig gjør mange partier dette. Men i det minste å la kontantstøtten gå over like mange år som barnehagen gjør, burde ikke være urimelig. 5 hele år fram til skolestart vil hjelpe betraktelig mer enn dagens to år. Og dersom støtten også økes til 4000 kr måneden begynner vi å snakke om REELL valgfrihet for den enkelte barnefamilie. 48 000kr året pr barn kan jo bli noe dersom man har to eller flere barn i denne alderen: Tre barn gir hele 144 000 kr og frigjør mor fra arbeidslivet utenom. Sysselsettingsmessig taper ikke samfunnet på dette, dersom man sammenligner med en barnehagearbeider som i snitt passer 4 barn pr årsverk. Og tar man med at hver arbeider gjør 75% av et årsverk hver i snitt, så ender man altså på ca. 3 barn pr arbeider. Staten gir altså 88 000kr * 3 = 264 000kr til barnehagebarna, mens den hjemmeværende får 144 000: 120 000 sparer felleskapet på en slik kontantstøtte der foreldrene tar samme jobben selv.

Etter mitt skjønn vil dette kunne påvirke barnetallet her til lands, for økonomi styrer som kjent mange av våre valg. Men i byene vil dette få mindre effekt, fordi man her bor trangere og dyrere. Begge foreldre må jobbe ute, og da MÅ man benytte barnehage. Og noe mer enn høyst to barn får man sjelden under slike forhold: Man har mer enn nok med tidsklemma!

Derimot ligger det godt til rette for distrikts-Norge å få flere barn. Her kan nettopp pengemotivasjon være det lille ekstra som skal til for å få det tredje, fjerde eller kanskje femte barnet i familien. Norge er et stort land med mye fri natur og frisk luft, og nettopp dette er utkants-Norges KOMPARATIVE FORTRINN. Gårder er særlig velegnet til å utnytte storfamiliens stordriftsfordeler, og kombinert med landbruksdrift kan økt barnetrygd/kontantstøtte gjøre underverker.

Gjennomsnittslønnen for Bergen er ca 330 000kr, mens for en utkantskommune ca hundre tusen lavere: Færre kvinner er ute i fulltidsjobb her. Grunnen er nok at det er billigere å bo, og det er jo nettoen som teller. Man jobber ikke mer enn man trenger.

Mitt konkrete forslag til Frp og andre er å la landkommuner få tilbud om slik utvidet kontantstøtte og ikke byene. Særlig frykter man Oslo og alle dens innvandrere, og det kan være riktig å bremse utviklingen her. Full barnehagedekning er først og fremst byenes behov, siden det er så dyrt og trangt å bo!

Det er ikke for mye forlangt at alle barn skal ha rett på noenlunde samme pengeoverføringer fra Staten, og da særlig bør de familier som tjener minst få det! Idag får høytlønnede Oslo-borgere med kanskje samla lønn på 8-900 000kr disse tunge subsidiene på toppen. (Og flytt ut statlige arbeidsplasser - de kan hver for seg lønne hele familier i utkants-Norge! Det er sløsing med nasjonale ressurser at så mange skal dobbelt levebrød - for kunne gå i operaen...!)

Til slutt: La fødselspengene være like for alle, og kanskje 2G er et passe beløp, dvs. 140 000kr. Forrige år fikk de som hadde "opparbeidet" permisjon i snitt 257 000kr utbetalt (men jeg og kona fikk nesten ingenting for mine opparbeidede timer). Dette gjaldt 45000 kvinner. 12000 fikk 35000kr i engangsstøtte. La oss si dette blir 180 000kr etter skatt, og da blir et veid snitt ca 150 000kr. For ikke drive opp rammene, så la oss holde oss til 140 000kr. Dette vil gjøre det lettere for studenter å velge barn framfor abort, for utrolig mange i sin mest fruktbare alder aborterer barnet. (Et apropos til kostnadene ved kunstig befruktning og adopsjon!)

Men siden økte fødselspenger kan utnyttes av Oslo-folk og andre, så fins det en alternativ måte å angripe saken på:
-Slå sammen subsidiene med permisjonspengene over statsbudsjettet, og man finner at man heller kan yte månedlig barnetrygd på hele 3350kr til hvert barn i Norge!
La så byene få beholde dagens ytelser, men la distriktskommunene få en barnetrygd på kr 3000 til fylte 18 år! Tre barn gir 9000 i måneden og 108 000kr året. Fem barn 15000 i måneden. Siden vi trenger sunne friske barn, og gjerne barn som er vant til å innordne seg og hjelpe til (slik man må i store familier!), så bør dette absolutt belønnes. Ja, det bør kanskje være progresjon?!
Dette er distriktspolitikk som monner, og som kan gi oss den arbeidskraften vi trenger i neste generasjon. Landbruket kan også styrkes indirekte på dette vis.

Heldagsskole og "Hypersosialisering"

Pedagogikkforsker Christian Beck tør å angripe den sosialistiske heldagsskolen. Den nye boken hans, "Hypersosialisering", viser at det er de som allerede er flinke og kommer fra ressurssterke hjem som også vil dra fordel av lengre skoledag.

Arbeiderklassens barn lengter derimot etter å leve det "virkelige" livet, og da er det praktisk arbeid som må til. Særlig er det GUTTENE som faller igjennom, og 1/3 av dem dropper ut av videregående skole.

Beck foretok en undersøkelse blant elever som foreldrene hadde tatt ut av skolen for å drive hjemmeundervisning. Det viste seg at man kun behøvde 3,5 time snitt daglig på undervisning i barneskoletrinnet! Det viser jo hvor mye dødtid som dagens skole har. Men som alltid svarer sosialdemokratene med mer av samme medisin: HELDAGSSKOLE er svaret, tror man.

I et intervju med Sjur Holsen i BT sier han bl.a.:

– Hva legger du i tittelen på din nye bok, Hypersosialisering?

– Vi lever i en tid da forståelsen av barns beste er at de skal ha planlagte pedagogiske opplegg og aktiviteter fra de er født. Norske barn er altfor mye i barnehagen og på skolen; de trøttes ut av alt det organiserte institusjonslivet. Jeg mener at denne hypersosialiseringen er absurd og til skade for barnet.

– Hvilke skader tenker du på?
– Barn i alle aldre er i dag mer stresset enn før. Undersøkelser viser at særlig barn som går i barnehagen før de er tre år, har et stress som de bærer med seg i femtenårsalderen.

– Andre mener det må mer skole til?
– Det eneste man oppnår med en heldagsskole, er at barna vil befinne seg enda mer tid i institusjoner som bygger på planlagt sosialisering, og mindre tid i en hverdagssituasjon hvor de kan operere i frihet. Barna blir overbelastet. Nå kommer det sikkert en rekke gode forslag om mer gym, skolemåltider, innebygde fritidsaktiviteter og så videre for å sukre pillen. Men summen blir uansett et mer pedagogisk styrt liv.

– Mange foreldre opplever at de ikke har råd til å være mer hjemme med barna. Er det en tapt kamp du kjemper?
– Nei, tvert imot. Oppfordringen min til foreldrene er å følge impulsen og gjøre det de føler er riktig. Med litt mindre krav om økonomisk påfyll kan livet bli veldig mye rikere. Økt fleksibilitet i arbeidslivet åpner også muligheten for å ta seg mer av barna. Det går an!

– Hvem er det som ønsker en heldagsskole i Norge?
– Først og fremst den øvre middelklassen. En fersk undersøkelse viser at arbeiderklassen setter familieverdier høyere.

Min kommentar:
Navnet ARBEIDERpartiet avslører atter en gang at det er LØNNSarbeid som er det opphøyde mål i samfunnet. Heldagsskolen passer nettopp inn her slik at MOR skal kunne være borte fra heimen og realisere seg selv gjennom "ordentlig" arbeid, og ikke være "undertrykt" hjemme i et tradisjonelt kjønnsrollemønster...

Gjør svart arbeid lovlig i større grad!

Økonomiprofessor vil fjerne kontante penger for å hindre folk i svart arbeid. Som om det var så ille for samfunnsøkonomien...faktisk gjøres nok mange oppgaver som ellers ikke hadde blitt utført. Dette tar FRP konsekvensen av og vil gjøre det lettere å kunne ta mindre oppdrag uten å måtte fylle ut skjemaer og betale moms og skatt.

I gamle dager laget folk hus på dugnad, og det gikk på rundtur. Slik sparte de 25% moms og 30% skatt - tilsammen 50-60%! Tenk over dette neste gang du bestiller håndverker...

En kommentator på internasjonale spørsmål hevdet for noen år siden at hvis man fikk bukt med mafiaen i verden, så ville det kunne få alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien...Trolig er minst 20% slik lyssky økonomi!

Skattelette overfører penger fra sluket i offentlig sektor - der ingen eier pengene personlig - til privat bruk, som er minst dobbelt så effektivt som off.. Derfor trengs kapitalister som Røkke, for han snur på hver skilling og investerer hele tiden målrettet og er personlig ansvarlig. Stoltenberg eier derimot ikke oljepengene, bare later som...

SVs "seierssak" er avkristning...

SV fornekter seg ikke:
På nyhetene sier Hallgeir Langeland spakt at partiet ikke vil utfordre det rødgrønne samarbeidet selv om Ap og Sp skulle gå inn for oljeleting på Jan Mayen.

Ja, man kan virkelig spørre seg hva SV egentlig har fått ut av regjeringssamarbeidet? Norge er inne og kjemper med NATO i Afganistan. Oljeleting i Lofoten og omegn går sin skjeve gang.

Det som partiet har fått igjennom er kanskje det som IKKE KOSTER PENGER direkte over årets statsbudsjett: Avkristningsvedtak er fellesnevneren for "suksessen".

Kjønnsnøytral ekteskapslov uthuler det tradisjonelle kristne verdigrunnlaget mer enn noe annet. Det er alvorlig når en nasjon går inn for å endre tusenårige ordninger som er så ømfintlige som kjønnsbalansen. Evolusjonsbiologer kan sikkert bekrefte at den økologiske balanse mellom kjønnene ikke bør forrykkes. Ungdommen bør få klare retningslinjer om hva som er sunt, rett og godt. Homosex skader menns lukkemuskel og tarmsystemet påføres lett lidelser og sykdommer. Det er jo en myte at folk - særlig de unge - bruker kondom: 60% sier de ikke bruker det, viser spørreundersøkelser. Enhver lege vet at vagina er av en helt annen støpning enn endetarmen som seksualorgan. Og hva er botemiddelet på en ødelagt/skadet luttemuskel? Uopprettelig hørte jeg en lege si for noen år siden (idag tør ingen si det offentlig siden det er politisk ukorrekt)!

En annen "vinnersak" er Israelkritikk og anerkjennelse av terrorbevegelsene Hamas. Sri Lanka har man allerede gitt opp og indirekte tilkjenner sentralmakta seieren. Men hakkekyllingen Israel er god å ha når det går dårlig i Afganistan eller på miljøsektoren...

Måtte sosialistene fjernes fra særlig familiepolitikken før landet helt går til grunne i nedbrytende seksualmoral, abort og familieoppløsning. Var det noen som lurte på hvorfor det fødes for få barn her til lands? Hadde det ikke vært for innvandrere hadde vi sett fødselrater ned mot under 1,5 barn pr kvinne! Men takk til SSB som skjuler slike ubehagelige tall i en fellessum som ser flott ut: 1,85 er fertiliteten totalt sett...

Aktiv dødshjelp eller billigere eldreomsorg?

Frp tar'n helt ut og går inn for aktiv dødshjelp! Det enkle er ofte det beste, sies det, men her blir det galt. Dette minner om vedtaket om fri abort, der ofte den sårbare unge kvinne blir presset av omgivelsenes forventninger om karriere og vellykkethet. Menneskenaturen er svikefull, og det er fort gjort å presse gamle og syke til å ta dødspillen, hvis det blir lovlig. Dette har vært et problem i Belgia, Nederland og Sveits, ifølge enkelte helsearbeidere. Grensen mellom mord og samtykket dødshjelp kan være hårfin. Det så altfor enkelt å ta et liv!
Jeg husker et intervju med Nrk-journalist, Øyvind Johnsen, som ble alvorlig syk og deprimert i en alder av over 70 år. Han ønsket intenst å dø. Men så kom han seg igjen, og i ettertid uttrykte han lettelse og glede over at han ikke ble bønnhørt på sitt dødsønske. Ofte er selvmordsforsøk et rop om hjelp og omtanke!
Jeg vet at et parti som Frp er opptatt av å få ned offentlige kostnader, og i helse/omsorgssektoren er det mye å hente, siden vi idag bruker ca. 200 milliarder i året eller nesten 25% av statsbudsjettet!
Bergenspolitiker Gunn Vivian Eide (V) skrev nylig at "nesten halve helsebudsjettet går med til eldrepleie de tre siste levemånedene". Det hun ville var å få dem fra sykehus over til pleiehjem eller egne hjem, og på den måten spare ressursene. Dette kan man spare endel på, men jeg mener det er mye mer å gå på ved å privatisere eldreomsorgen. Uten livsavslutningen blir noe verre av den grunn. Familiebasert omsorg er jo det nærmeste og beste for både kropp og sjel, så sant relasjonene er normalt gode.
Ja, her er det åpenbart mye å spare - uten å ty til AKTIV dødshjelp. Psykiater Berholdt Grünfeldt sa for ti år siden at "vi må lære oss å dø billigere". Dette er et viktig poeng, og vi har nå så mye teknologi at vi går langt utover det som er naturens egne grenser for livet. Ofte blir det uverdig, for pårørende føler seg forpliktet til å utnytte all tilgjengelig teknologi for å kunne forlenge livet enda noen uker eller måneder. Men til hvilken pris?! Om det er 50 milliarder i året å spare, så betyr dette at disse pengene alternativt kunne benyttes til f.eks. å styrke helsevesenet i fattigere land innen EU.
Det koster ikke allverden å tilby smertestillende til gamle og syke som lider. Muligens forkorter det livslengden med noen måneder på slutten av et langt liv, men slik PASSIV dødshjelp er radikalt annerledes enn å gi aktiv dødshjelp med giftpiller. Dessuten må vi lære oss i større grad å ta oss av våre egne foreldre når de nærmer seg slutten.
Generasjonsboliger bør være obligatorisk for alle som bygger nye hus. Ikke alle har mulighet til det, så vi trenger fortsatt et godt offentlig helsevesen. Men rekrutteringen til helsevesenet er for svak til at alle i framtidens eldrebølge kan nyte godt av sykehjemsplass. Kombinert hjemmesykepleie med tilsyn av familien blir det nok mer og mer av i de nærmeste årene.

Kulturradikal normalisering av homoseksualitet

Det er klart uttrykt fra øverste hold at vi må få mest mulig åpenhet rundt det å være homofili. Dette har vært refrenget i de sist 20 åra. Hvorfor? Jo, antakelsen om at en viss % av befolkning er homofilt anlagt. Altså ligger der en uuttalt forutsetning om at et fast antall mennesker må hjelpes på alle måter til å stå fram som homofile. Og dessuten må de hjelpes til å leve ut sin homofili. Det skal normaliseres. Ekteskapslov og adopsjon setter jo et punktum. Debatt ferdig! sier regjering og 80% av Stortinget.
Men atter blir spørsmålet: HVORFOR bør homofili normaliseres, og aksepteres som like høyverdig som heterofilt ekteskap? Svaret er at undertrykte følelser kan gi SMERTE, og det bør man a priori unngå.
Forøvrig har homoorganisasjonene tidligere bygget på Kinsey-rapportenes antakelser om at trolig er 10% av befolkningen er homo. Dette er forlengst tilbakevist som løse antakelser i USA, men mytene er seiglivete. Særlig når de kan brukes politisk. Seriøse spørreundersøkelser i vestlige land ligger fra 1-3% som kan regnes som homofile. LLH har jo ikke mange medlemmer, heller ikke Åpen Kirkegruppe for homofile. Såvidt jeg husker er de ca. 2000 stk.. Da kan det jo stemme at disse er toppen av et isfjell, og at totalen ligger på max 50 000 mennesker her til lands altså 1% av Norges folketall. Kanskje disse kan karakteriseres som "ekte" homofile. Men så har man de neste prosentene som kan lokkes utpå med pågående propaganda. Likesom f.eks. rusområdet er det disse som kan reddes ved en restriktiv politikk - de hardbarkede er det verre å stoppe.

Psykologisk forskning på homofile er nærmest tabu, og negative og avslørende avvik skal helst ikke ut i offentlighetens lys - det er ikke politisk korrekt ennå.
Men nå begynner åpenheten komme med en saklig tone i abortdebatten, og kanskje den etterhvert også kommer med homofili som psykisk diagnose. Mange som er intervjuet innrømmer seksuelle overgrep som barn, og det skinner tydelig igjennom at dette har utløst homoseksuelle tilbøyligheter. F.eks. portrettintervjuet med entertainer og skribent Sterri, som innrømmet en søkende holdning til homofili uten å konkludere (usmakelig intervju - man må beskytte mennesker mot seg selv!). Høyrepolitiker Dahl har innrømmet overgrep - utrolig åpenhet, men like fullt tragisk. Svaret for å bli godtatt er dessverre ikke homofil agering og utbasunering.
Konklusjonen er at vi er alle mennesker, mann og kvinne. Enten eller. Juritzen, Staff og Schiøll har egne barn, og beviser dermed at de er menn. Hva de ellers føler er underordnet - bare ikke plag andre med det, for det kan lokke usikre unge sjeler som ellers kunne vært spart i lykkelig uvitenhet! Husk at anmeldt kriminalitet er 6-doblet på 50 år...

UNRWA - det strukturelle hovedproblemet | SOL

UNRWA - det strukturelle hovedproblemet SOL:

UNRWA ble opprettet i 1949 som en midlertidig løsning for å gi nødhjelp og jobbtilbud til palestinaarabiske flyktninger. Mandatet var i utgangspunktet 3 år, men har nå holdt det gående i 60 år. Normal flyktingepolitikk går ut på å bosette dem fast et sted så de kan brødfø seg selv etter en tid. Istedenfor har flyktningenes etterkommere også blitt omfattet av UNRWA, og budsjettene for de ca. 4,6 millioner "flyktninger" er betydelige.I 1950 var det ifølge UNRWA ca. 900 000...! UNRWA holder liv i 70 prosent av befolkningen på Gaza og gir barna skolegang. Vi kjenner jo dessverre noe av skolebøkenes mildt sagt tvilsomme innhold (Israel mangler på kartet f.eks)...
Vanligvis forsøker FNs høykommissær for flyktninger å hjelpe flyktningene til et nytt liv. Men araberstatene har ikke ønsket at palestinerne skulle gjøre det. De vil ha dem værende som pressmiddel mot Israel. UNRWA er blitt en del av denne strukturen ved å brødfø flyktningene og gi deres etterkommere samme flyktningestatus. De er spredt i Syria, Jordan, Libanon, Vestbredden og Gaza.
For å tjenestegjøre for denne omfattende oppgaven sysselsetter UNRWA mer enn24 000 FN-ansatte. Det er mer enn noe annet FN-organ, heriblant Høykommisariatet for flyktninger som kun har 6300 ansatte - til å dekke behovet til over 11 millioner flyktninger verden over...!
Det blir problematisk når 99 % av de ansatte er palestinere og hovedkvarteret ligger i Gaza. UNRWA må nødvendigvis samarbeide med og ha et godt forhold til makthaverne, dvs. Hamas. Hjelpeapparatet inngår i symbiose med klientene og greier ikke distansere seg. En organisasjon som blir så lokal, blir sammenvevd med myndighetene.
Denne forankringen gjør at UNRWA ser verden gjennom Gaza-briller. Samtidig står FN-apparatet til deres disposisjon. De kan benytte New York og Geneve som plattform for sine uttalelser og svøpe dem i FN-legitimitet. Som kjent er ikke det lenger uproblematisk. Særlig FNs Menneskerettsråd gir FN et dårlig rykte. Men det er ikke noe nytt at FN-navnet ikke er noen beskyttelse hverken mot partiskhet eller korrupsjon.
FRP ser problemet og vil kutte drastisk ned på dagens bevilgninger på 750 millioner til UNWRA. Gahr Støre angrep Siv Jensen derfor som inhuman. Men det er bevist at norsk u-hjelp ofte har virket mot sin hensikt - ikke minst gjelder dette palestinerne!
Det er ikke spesielt overraskende at det finnes korrupsjon i bistandssystemet. Siv Jensens kritikk av UNRWA virker som en overmoden og tiltrengt korreksjon. Men Gahr Støre forsøker å diskreditere kritikken ved å vise til hvem den kommer fra.
Norge risikerer å havne i rollen som en som legitimerer Hamas-styret. Gahr Støre vil tydeligvis spille rollen som mekler og salomonisk dommer, men premissene svikter. Han stikker under en stol at araberstatene, bortsett fra Syria, ønsker at Hamas får "a bloody nose". Så brutal er verden. Israel gjør det skitne arbeidet for Kairo, Riyadh og Amman.
(kilde: Claudia Rosett i Forbes magazine/document.no)

Politisk filosofi - Platon

Politikk kan virke ganske kjedelig ved første øyekast, men ved å spisse argumentene kan det likevel være ganske spennende og interessant.

Alternative vinklinger er viktig for å fram sannheten om en sak. Man trenger analysere begrepene til "spin-doktorene" som spiller mye på folks følelser. Følelser kan være ekte og i og for seg sanne nok, men impulsivitet er skjørt å bygge langsiktig politikk på.

Fornuften trenger derimot at sjelen roes ned og nullstilles; dette er filosofiens grunnforutsetning så vidt jeg husker Platon. Platon kan brukes til så mangt, enten man er kristen eller ikke. Deri ligger jo hans storhet som filosof. Men leser man Platon slik fundamentalister leser Bibelen, havner man fort ut i et politisk minebelagt landskap.

Meritokratiet, dvs. samfunnet styrt av en intellektuell elite, er nok en forlokkende tanke for mange i en urolig verden. Så vidt jeg husker deler Platon idealsamfunnet inn i ulike klasser: Gullklassen - de opplyste ledere, Sølvklassen - administratorer, Bronseklassen - vokterne (politi, militære), Jernklassen - håndverkere/funksjonærer/arbeidere og til sist: Steinklassen...

Jeg har bare perifer kjennskap til Platons store verk "Staten", men utfra kjennskap til intellektuelle som er tilhengere av hans samfunnsvisjon våger jeg likevel å kritisere teorien.

Troen på det gode i mennesket er nok en avgjørende faktor for at utopiske samfunnsvisjoner som kommunisme og meritokratiet er liv laga. Joda, føydalsamfunnet har fungert i tusen år og mer det. Men den som påstår at dette er et ønskelig samfunnssystem har enten ikke lest historie, eller så har vedkommende en fascistsisk legning...

Til tross for dette kan mye fornuftig hentes fra en slik tenkning - alt er ikke bare negativt i autokratier. F.eks veibygging kan planlegges og utføres uten å bry seg for mye om enkeltmenneskers protester!

Og økologisk sett er det gode argumenter for en strammere statsstyring...