Politisk filosofi - Platon

Politikk kan virke ganske kjedelig ved første øyekast, men ved å spisse argumentene kan det likevel være ganske spennende og interessant.

Alternative vinklinger er viktig for å fram sannheten om en sak. Man trenger analysere begrepene til "spin-doktorene" som spiller mye på folks følelser. Følelser kan være ekte og i og for seg sanne nok, men impulsivitet er skjørt å bygge langsiktig politikk på.

Fornuften trenger derimot at sjelen roes ned og nullstilles; dette er filosofiens grunnforutsetning så vidt jeg husker Platon. Platon kan brukes til så mangt, enten man er kristen eller ikke. Deri ligger jo hans storhet som filosof. Men leser man Platon slik fundamentalister leser Bibelen, havner man fort ut i et politisk minebelagt landskap.

Meritokratiet, dvs. samfunnet styrt av en intellektuell elite, er nok en forlokkende tanke for mange i en urolig verden. Så vidt jeg husker deler Platon idealsamfunnet inn i ulike klasser: Gullklassen - de opplyste ledere, Sølvklassen - administratorer, Bronseklassen - vokterne (politi, militære), Jernklassen - håndverkere/funksjonærer/arbeidere og til sist: Steinklassen...

Jeg har bare perifer kjennskap til Platons store verk "Staten", men utfra kjennskap til intellektuelle som er tilhengere av hans samfunnsvisjon våger jeg likevel å kritisere teorien.

Troen på det gode i mennesket er nok en avgjørende faktor for at utopiske samfunnsvisjoner som kommunisme og meritokratiet er liv laga. Joda, føydalsamfunnet har fungert i tusen år og mer det. Men den som påstår at dette er et ønskelig samfunnssystem har enten ikke lest historie, eller så har vedkommende en fascistsisk legning...

Til tross for dette kan mye fornuftig hentes fra en slik tenkning - alt er ikke bare negativt i autokratier. F.eks veibygging kan planlegges og utføres uten å bry seg for mye om enkeltmenneskers protester!

Og økologisk sett er det gode argumenter for en strammere statsstyring...