UNRWA - det strukturelle hovedproblemet | SOL

UNRWA - det strukturelle hovedproblemet SOL:

UNRWA ble opprettet i 1949 som en midlertidig løsning for å gi nødhjelp og jobbtilbud til palestinaarabiske flyktninger. Mandatet var i utgangspunktet 3 år, men har nå holdt det gående i 60 år. Normal flyktingepolitikk går ut på å bosette dem fast et sted så de kan brødfø seg selv etter en tid. Istedenfor har flyktningenes etterkommere også blitt omfattet av UNRWA, og budsjettene for de ca. 4,6 millioner "flyktninger" er betydelige.I 1950 var det ifølge UNRWA ca. 900 000...! UNRWA holder liv i 70 prosent av befolkningen på Gaza og gir barna skolegang. Vi kjenner jo dessverre noe av skolebøkenes mildt sagt tvilsomme innhold (Israel mangler på kartet f.eks)...
Vanligvis forsøker FNs høykommissær for flyktninger å hjelpe flyktningene til et nytt liv. Men araberstatene har ikke ønsket at palestinerne skulle gjøre det. De vil ha dem værende som pressmiddel mot Israel. UNRWA er blitt en del av denne strukturen ved å brødfø flyktningene og gi deres etterkommere samme flyktningestatus. De er spredt i Syria, Jordan, Libanon, Vestbredden og Gaza.
For å tjenestegjøre for denne omfattende oppgaven sysselsetter UNRWA mer enn24 000 FN-ansatte. Det er mer enn noe annet FN-organ, heriblant Høykommisariatet for flyktninger som kun har 6300 ansatte - til å dekke behovet til over 11 millioner flyktninger verden over...!
Det blir problematisk når 99 % av de ansatte er palestinere og hovedkvarteret ligger i Gaza. UNRWA må nødvendigvis samarbeide med og ha et godt forhold til makthaverne, dvs. Hamas. Hjelpeapparatet inngår i symbiose med klientene og greier ikke distansere seg. En organisasjon som blir så lokal, blir sammenvevd med myndighetene.
Denne forankringen gjør at UNRWA ser verden gjennom Gaza-briller. Samtidig står FN-apparatet til deres disposisjon. De kan benytte New York og Geneve som plattform for sine uttalelser og svøpe dem i FN-legitimitet. Som kjent er ikke det lenger uproblematisk. Særlig FNs Menneskerettsråd gir FN et dårlig rykte. Men det er ikke noe nytt at FN-navnet ikke er noen beskyttelse hverken mot partiskhet eller korrupsjon.
FRP ser problemet og vil kutte drastisk ned på dagens bevilgninger på 750 millioner til UNWRA. Gahr Støre angrep Siv Jensen derfor som inhuman. Men det er bevist at norsk u-hjelp ofte har virket mot sin hensikt - ikke minst gjelder dette palestinerne!
Det er ikke spesielt overraskende at det finnes korrupsjon i bistandssystemet. Siv Jensens kritikk av UNRWA virker som en overmoden og tiltrengt korreksjon. Men Gahr Støre forsøker å diskreditere kritikken ved å vise til hvem den kommer fra.
Norge risikerer å havne i rollen som en som legitimerer Hamas-styret. Gahr Støre vil tydeligvis spille rollen som mekler og salomonisk dommer, men premissene svikter. Han stikker under en stol at araberstatene, bortsett fra Syria, ønsker at Hamas får "a bloody nose". Så brutal er verden. Israel gjør det skitne arbeidet for Kairo, Riyadh og Amman.
(kilde: Claudia Rosett i Forbes magazine/document.no)

Politisk filosofi - Platon

Politikk kan virke ganske kjedelig ved første øyekast, men ved å spisse argumentene kan det likevel være ganske spennende og interessant.

Alternative vinklinger er viktig for å fram sannheten om en sak. Man trenger analysere begrepene til "spin-doktorene" som spiller mye på folks følelser. Følelser kan være ekte og i og for seg sanne nok, men impulsivitet er skjørt å bygge langsiktig politikk på.

Fornuften trenger derimot at sjelen roes ned og nullstilles; dette er filosofiens grunnforutsetning så vidt jeg husker Platon. Platon kan brukes til så mangt, enten man er kristen eller ikke. Deri ligger jo hans storhet som filosof. Men leser man Platon slik fundamentalister leser Bibelen, havner man fort ut i et politisk minebelagt landskap.

Meritokratiet, dvs. samfunnet styrt av en intellektuell elite, er nok en forlokkende tanke for mange i en urolig verden. Så vidt jeg husker deler Platon idealsamfunnet inn i ulike klasser: Gullklassen - de opplyste ledere, Sølvklassen - administratorer, Bronseklassen - vokterne (politi, militære), Jernklassen - håndverkere/funksjonærer/arbeidere og til sist: Steinklassen...

Jeg har bare perifer kjennskap til Platons store verk "Staten", men utfra kjennskap til intellektuelle som er tilhengere av hans samfunnsvisjon våger jeg likevel å kritisere teorien.

Troen på det gode i mennesket er nok en avgjørende faktor for at utopiske samfunnsvisjoner som kommunisme og meritokratiet er liv laga. Joda, føydalsamfunnet har fungert i tusen år og mer det. Men den som påstår at dette er et ønskelig samfunnssystem har enten ikke lest historie, eller så har vedkommende en fascistsisk legning...

Til tross for dette kan mye fornuftig hentes fra en slik tenkning - alt er ikke bare negativt i autokratier. F.eks veibygging kan planlegges og utføres uten å bry seg for mye om enkeltmenneskers protester!

Og økologisk sett er det gode argumenter for en strammere statsstyring...