Øk barnetrygden for distriktskommunene!

Uten barn blir det ingen voksne! Så banalt kan det sies, men faktum er at vi fortsatt føder for få barn her til lands. Demografi kalles det: Det er ikke likegyldig med alderssammensettingen i befolkningen. Så selv om det høres fint ut at Norge vokser i antall år for år, så er det ikke dermed sagt at veksten er uproblematisk.

Frp er redd for innvandrerne og deres høye fødselsrate, i tillegg til familiegjenforening og en mengde asylsøkere på avveier. Tidligere har partiet tatt til orde for en "super"-barnetrygd; dvs. at man kan få kontantstøtte krone for krone likt det barnehagebarn får i off. subsidier. Det kan bli penger av et slikt prinsipp, for i år utgjør statsstøtten i snitt kr 88 000 pr barnehagebarn! Ja, hvorfor skal karrierefamilier få mer enn de som velger å være hjemme med barna? Hvis det nå er samme kroneverdi vi snakker om...!?

Nå er det nok urealistisk å gi så mye på lengre sikt, for oljepengene varer nok ikke for all framtid. Det er lov å stikke hodet i sanden og håpe og tro på det, og øyensynlig gjør mange partier dette. Men i det minste å la kontantstøtten gå over like mange år som barnehagen gjør, burde ikke være urimelig. 5 hele år fram til skolestart vil hjelpe betraktelig mer enn dagens to år. Og dersom støtten også økes til 4000 kr måneden begynner vi å snakke om REELL valgfrihet for den enkelte barnefamilie. 48 000kr året pr barn kan jo bli noe dersom man har to eller flere barn i denne alderen: Tre barn gir hele 144 000 kr og frigjør mor fra arbeidslivet utenom. Sysselsettingsmessig taper ikke samfunnet på dette, dersom man sammenligner med en barnehagearbeider som i snitt passer 4 barn pr årsverk. Og tar man med at hver arbeider gjør 75% av et årsverk hver i snitt, så ender man altså på ca. 3 barn pr arbeider. Staten gir altså 88 000kr * 3 = 264 000kr til barnehagebarna, mens den hjemmeværende får 144 000: 120 000 sparer felleskapet på en slik kontantstøtte der foreldrene tar samme jobben selv.

Etter mitt skjønn vil dette kunne påvirke barnetallet her til lands, for økonomi styrer som kjent mange av våre valg. Men i byene vil dette få mindre effekt, fordi man her bor trangere og dyrere. Begge foreldre må jobbe ute, og da MÅ man benytte barnehage. Og noe mer enn høyst to barn får man sjelden under slike forhold: Man har mer enn nok med tidsklemma!

Derimot ligger det godt til rette for distrikts-Norge å få flere barn. Her kan nettopp pengemotivasjon være det lille ekstra som skal til for å få det tredje, fjerde eller kanskje femte barnet i familien. Norge er et stort land med mye fri natur og frisk luft, og nettopp dette er utkants-Norges KOMPARATIVE FORTRINN. Gårder er særlig velegnet til å utnytte storfamiliens stordriftsfordeler, og kombinert med landbruksdrift kan økt barnetrygd/kontantstøtte gjøre underverker.

Gjennomsnittslønnen for Bergen er ca 330 000kr, mens for en utkantskommune ca hundre tusen lavere: Færre kvinner er ute i fulltidsjobb her. Grunnen er nok at det er billigere å bo, og det er jo nettoen som teller. Man jobber ikke mer enn man trenger.

Mitt konkrete forslag til Frp og andre er å la landkommuner få tilbud om slik utvidet kontantstøtte og ikke byene. Særlig frykter man Oslo og alle dens innvandrere, og det kan være riktig å bremse utviklingen her. Full barnehagedekning er først og fremst byenes behov, siden det er så dyrt og trangt å bo!

Det er ikke for mye forlangt at alle barn skal ha rett på noenlunde samme pengeoverføringer fra Staten, og da særlig bør de familier som tjener minst få det! Idag får høytlønnede Oslo-borgere med kanskje samla lønn på 8-900 000kr disse tunge subsidiene på toppen. (Og flytt ut statlige arbeidsplasser - de kan hver for seg lønne hele familier i utkants-Norge! Det er sløsing med nasjonale ressurser at så mange skal dobbelt levebrød - for kunne gå i operaen...!)

Til slutt: La fødselspengene være like for alle, og kanskje 2G er et passe beløp, dvs. 140 000kr. Forrige år fikk de som hadde "opparbeidet" permisjon i snitt 257 000kr utbetalt (men jeg og kona fikk nesten ingenting for mine opparbeidede timer). Dette gjaldt 45000 kvinner. 12000 fikk 35000kr i engangsstøtte. La oss si dette blir 180 000kr etter skatt, og da blir et veid snitt ca 150 000kr. For ikke drive opp rammene, så la oss holde oss til 140 000kr. Dette vil gjøre det lettere for studenter å velge barn framfor abort, for utrolig mange i sin mest fruktbare alder aborterer barnet. (Et apropos til kostnadene ved kunstig befruktning og adopsjon!)

Men siden økte fødselspenger kan utnyttes av Oslo-folk og andre, så fins det en alternativ måte å angripe saken på:
-Slå sammen subsidiene med permisjonspengene over statsbudsjettet, og man finner at man heller kan yte månedlig barnetrygd på hele 3350kr til hvert barn i Norge!
La så byene få beholde dagens ytelser, men la distriktskommunene få en barnetrygd på kr 3000 til fylte 18 år! Tre barn gir 9000 i måneden og 108 000kr året. Fem barn 15000 i måneden. Siden vi trenger sunne friske barn, og gjerne barn som er vant til å innordne seg og hjelpe til (slik man må i store familier!), så bør dette absolutt belønnes. Ja, det bør kanskje være progresjon?!
Dette er distriktspolitikk som monner, og som kan gi oss den arbeidskraften vi trenger i neste generasjon. Landbruket kan også styrkes indirekte på dette vis.